Plint har varslet at de setter ned honorarene for noen av kanalene sine. Både EMT-jobber og maskinoversettelser rammes av honorarreduksjonen, som kommer i et år som er preget av høy prisvekst.

Marita Langelo har vunnet Tekstiaden 2023. Gratulerer så mye!

Andreplassen gikk til Vegard Bakke Bjerkevik, og tredjeplassen gikk til Liv Kari Waage. Gratulerer!

Om Marita Langelo vil juryen si følgende:

Årets vinnerbidrag er på nynorsk, og vinneren er flink til å ligge tett på kildespråket med ordvalg og setningsoppbygging uten at dette bikker over i sveismer. Lesehastigheten ligger noe høyere enn hos de andre på pallen, men vi henger bra med likevel, dels på grunn av nevnte nærhet til kildespråket.
Det er flere smarte løsninger, og svensk slang finner en tilforlatelig form på norsk. Vinneren safer litt i enkelte vriene partier, men går dermed også klar av noen feilskjær. Det beste bidraget i årets Tekstiade var det Marita Langelo som sto for. Gratulerer så mye!

Årets konkurranse besto i å tekste klipp fra den svenske komedien «Tapere i Tallinn».

Prisutdelingen og feiringen skjedde under Hieronymus-dagen på Røde kors i Oslo, der NFFO var hovedarrangør i år.

NFFO og NO delte også ut sine priser. NAViO vil gjerne gratulere Christian Rugstad med Rosettaprisen, oversetter og kinotekster Magne Tørring med Bastianprisen for voksenlitteratur og Sverre Knudsen med Bastianprisen for barne- og ungdomslitteratur.

I august er det igjen klart for tekstekonkurransen Tekstiaden, som arrangeres av NAViO. Tevlingen går ut på å lage norske undertekster til et kort utdrag av et fremmedspråklig program. I år er originalspråket svensk.

Konkurransen er åpen for alle, også dem som ikke jobber med teksting til daglig.

Tidsrammen for årets utgave av tekstekonkurransen er mandag 21. august kl. 8:00 til søndag 27. august kl. 23:59. Innenfor dette tidsrommet gis det seks timer til å fullføre. Deltakerne velger fritt hvilke seks timer de ønsker å utføre oppgaven i. Det blir sendt ut en nedlastingslenke til hver enkelt deltaker på det ønskede tidspunktet. En jury gjennomgår så de anonymiserte bidragene og kårer topp tre. Påmeldte vil få nærmere informasjon om kvalitetskriteriene som juryen baserer sin vurdering på. Språkrådets retningslinjer for god teksting finner dere her.

Premiene er 20 000 kr for gull, 12 000 kr for sølv og 8000 kr for bronse. Det blir premieutdeling på Hieronymusfeiringen 28. september, så hold av datoen!

Dersom du ønsker å delta, sender du en e-post med navn og ønsket tidspunkt til tekstiaden@navio.no. Påmeldingsfrist er tirsdag 15. august kl. 17:00.

Ønsker du å delta, men mangler tilgang til eget teksteprogram? Det finnes gratisprogrammer, og det er mulig å prøve EZTitles gratis i 30 dager. Kontakt tekstiaden@navio.no for nærmere informasjon.

Audiovisual Translators Europe (AVTE) har gjennomført en stor undersøkelse som arbeidsvilkårene til audiovisuelle oversettere i Europa. Du kan lese hele undersøkelsen her.

Individuell fordeling av vederlag

Som følge av Lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett skal NAViO nå gå over til en individuell fordeling av vederlagene som Norwaco krever inn på vegne av oss. Det betyr at alle rettighetshavere kan søke om å få utbetalt vederlagene de selv har generert. NAViO-medlemmer og ikke-medlemmer likebehandles.

NAViOs årsmøte har vedtatt at inntil 25 % av vederlagsmidlene kan brukes kollektivt på sosiale, kulturelle og utdanningsmessige formål (SKU-midler), og det vil bli gjort fradrag for administrasjon.

Rettighetshavere kun kan få utbetalt vederlag én gang per program. Det vil si at du kan kun søke om vederlag for et program første gang det sendes. Dersom et program du har tekstet går i reprise, vil du ikke kunne søke om vederlag for det.  

Midlene som skal fordeles i denne runden, er krevd inn i 2022, men er vederlag for programmer som er brukt i 2021. 

Det er nå mulig å søke om vederlagsutbetaling for følgende sektorer:

Fellesavtalen: Gjelder programmer sendt på NRK i 2021

K-avtalen: Gjelder programmer sendt på de kommersielle TV-kanalene i 2021

Undervisning: Gjelder programmer brukt i undervisning i 2021

Arkivmateriale: Gjelder bruk av TV-selskapenes arkivmateriale i 2021

Vederlagene som er betalt inn fra Norwaco i 2022 (unntatt PKK), fordeler seg slik:

Hvem kan søke?

Alle som ikke har overdratt alle rettigheter til oppdragsgiveren sin, kan ha rett på vederlag for audiovisuelle oversettelser brukt i en av ovennevnte sektorene i 2021.

Hvordan søker jeg?

NAViO har ulik dokumentasjon for de ulike sektorene. Dessuten har de fleste som tekster for de kommersielle TV-kanalene (K-avtalen), overdratt alle rettigheter til byråene. De har derfor ikke krav på vederlag fra Norwaco. Søknadsprosessen foregår på følgende måte:

Dersom du mener at du har krav på vederlag, sender du en e-post til vederlag@navio.no. Skriv navnet på den eller de sektorene du mener at du har krav på vederlag for i emnefeltet. Du kan bli bedt om å dokumentere eller sannsynliggjøre at du ikke har overdratt alle rettigheter til oppdragsgiveren.

Søknadsfrist

Søknadsfristen er 15. august.

Det er likevel mulig å sende inn søknad om vederlagsutbetaling helt til kravet blir foreldet. Foreldelsesfristen er tre år. Krav som sendes inn etter 15. august, vil bli behandlet på halvårlig basis.

Vederlag som det ikke er gjort krav på, vil bli stående inntil det kommer inn krav eller til foreldelsesfristen har gått ut. Årsmøtet har vedtatt at midlene deretter kan disponeres fritt av NAViO.

Du kan laste ned et eksempel på et ferdig utfylt søknadsskjema her.

NAViO – Norsk audiovisuell oversetterforening – er en interesseorganisasjon for oversettere som har sitt virke innenfor audiovisuelle medier, hovedsakelig film og fjernsyn. NAViOs oppgave er å ivareta medlemmenes økonomiske og fagpolitiske interesser og å synliggjøre den kulturelle, opplæringsmessige og samfunnsmessige betydning av de audiovisuelle oversetternes arbeid. Foreningen ble stiftet i 1997 og har per i dag litt over 150 medlemmer av totalt litt over 200 aktive tekstere i markedet.

Dersom privatpersoner har kjøpt eller på annet lovlig vis ervervet et verk, kan de dele dette med venner og slektninger. Det er da snakk om kopiering av åndsverk til privat bruk. Denne formen for kopiering er lovlig, men rettighetshaverne skal kompenseres for slik bruk. Staten bevilger hvert år kompensjon for lovlig privat­kopiering av audio­visuelle verk til fordeling blant individuelle opphavsmenn. For 2022 går kr 775 303 av den totale potten til audiovisuelle oversettere, en nedgang fra 2021 på 81 085 kroner. Midlene er nå klare til fordeling.

På grunn av endringer som følge av Lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett skal privatkopieringskompensasjonen nå fordeles tidligere på året. Ny søknadsfrist for PKK er 15. mai.

Du kan laste ned PKK-skjemaet her.

Iyuno har siden 2021 vært i forhandlinger med NAViO og danske Forum for Billedmedieoversættere (FBO). Bakgrunnen er at svenske Medietextarna, FBO og NAViO svartelistet Iyuno i 2020.

Medietextarna har allerede opphevet svartelistingen, og 15. mars 2023 kom FBO og NAViO til enighet med Iyuno, og svartelistingen i Danmark og Norge oppheves. Partene har blitt enige om flere punkter, blant de viktigste er at FBO, NAViO og Iyuno nå skal holde årlige forhandlingsmøter, og at Iyuno skal holde foreningene oppdatert om hendelser av betydning for virksomheten.

NAViO anser det som positivt at Iyuno ønsker å ha jevnlig kontakt med teksteforeningene og ser fram til å ha forhandlinger med dem i årene framover.

Tekstingen på norske skjermer er faktisk jevnt over god. Men iblant er den ikke bra nok. Artige tekstertabber dukker opp iblant, og mange av dem er seiglivede. Tekstere gjør som alle andre feil iblant. Men det som egentlig er dårlig teksting, er ikke at det dukker opp et lettsverd her og der.

TV-teksting er universell utforming, språkrøkt og kulturformidling. Å se på tekstet TV er å bli eksponert for skriftlig norsk. TV-teksting skal gjøre innholdet tilgjengelig for seeren, og TV-teksting skal bidra til å gi deg en god seeropplevelse. Alle er nok enige om at seeropplevelsen skal være god.

Men så enkelt er det ikke når tekstingen skal settes inn i budsjettet. Selv for kostbare og profilerte produksjoner forblir TV-teksting en marginal utgiftspost som helst skal gjøres så liten som mulig. Strømmetjenestene og TV-kanalene byr på dialog skrevet med stor eleganse og kirurgisk presisjon. Men det svikter i siste ledd. Tekstebyråene lover dem topp kvalitet, lav pris og kort leveringstid. Alle vet at man ikke kan få alle tre. Glemmer man det første, kan maskinoversettelse tilby de to siste.

Selv den mest teknologioptimistiske vil måtte erkjenne at en maskin ikke kan settes til å oversette standup og Shakespeare uten grundig tilsyn. Dagens maskinoversettelse er ikke god nok, og så lenge det er slik, skal ikke seerne måtte ta til takke med et undermåls produkt.

Et godt TV-program kan lide stort av skjemmende teksting. Og selv om svak teksting kan være irriterende for den jevne seer, går det aller mest ut over de som har mest behov for tekstingen. Har du nedsatt hørsel eller et annet morsmål enn norsk, blir teksten helt avgjørende for seeropplevelsen.

Som seer skal du rekke å lese teksten på skjermen samtidig som du klarer å følge med på det som skjer i bildet. Hadde vi tekstet alt som sies, ville teksten ha dekket for mye av skjermen, og du ville ikke ha rukket å lese all teksten i løpet av de sekundene du har til rådighet. Vi tekster en fortettet versjon av det som sies. Målet er at du både skal få lest meningen i det som sies og rekke å se på handlingen i bildet. Da er lesehastigheten på TV-teksten god.

Lesehastighet, tekstflyt og ordvalg må tilpasses nøye for å gi en god seeropplevelse. Det er dette TV-tekstere jobber med, og det er en komplisert og til dels tidkrevende øvelse. Men stadig oftere blir TV-tekstere satt til å rydde opp i maskinoversettelser – for et redusert honorar.

Lavere inntjening oversettes lett til høyere arbeidstempo. Og når tempoet øker, øker dessverre sjansen for at høy lesehastighet, oversettelsesfeil, tastefeil og rent ut dårlig norsk går gjennom kontrollfilteret.

Men hvorfor skal du gidde å bry deg?

Fordi det hovedsakelig er deg det går ut over.

Hva skjer når maskinen går statistisk til verks og oversetter nøye konstruerte spissfindigheter til et platt og generisk norsk uten tanke på stilnivå og kontekst? Jo, da blir du snytt for det gode språket. Da blir du snytt for den gode seeropplevelsen.

Og hva skjer når teksten følger en standardmal som ikke er tilpasset norsk språk og dermed raser forbi på skjermen? Da sitter du der og føler deg dum fordi du – heller enn å se på bildet – brukte all tiden på å prøve å lese de to linjene nederst på skjermen. Og likevel rakk du ikke å lese og forstå alt! Men det er ikke du som er dum. Du skal se en TV-serie, ikke lese den. God lesehastighet betyr god seeropplevelse.

Og du skal bry deg fordi det er mange som er helt avhengige av teksting – og enda flere som trenger teksten som en støtte. Selv om mange forstår engelsk godt, har også seere som ser TV på sitt eget morsmål mer behov for teksting enn man kanskje tror.

Du skal ikke godta at du får et for dårlig produkt. Går teksten for fort? Er teksten uleselig eller rett og slett ubegripelig? Da har du fått en vare som ikke holder mål. Det bør du si ifra om. Til slutt vil kanskje strømmetjenestene og TV-kanalene innse at TV-teksting ikke bare kan være en salderingspost. Det vil alle være tjent med.

Morten Gottschalk
Styreleder i NAViO

NAViO, Norsk audiovisuell oversetterforening, organiserer oversettere som arbeider med teksting og dubbing for fjernsyn, video, kino og Internett. Audiovisuelle oversetteres fond er stiftet av NAViO. Det skal i 2023 deles ut 26 reisestipend fra Audiovisuelle oversetteres fond til oversettere som virker innen audiovisuelle medium. Hvert stipend er på kr. 20 000.

Alle som har hatt oversettelse innen audiovisuelle medier som virke de siste tre årene, kan søke. De som får tildelt stipend, skal innen ett år etter tildelingen bruke stipendet til en reise for å heve den faglige kompetansen.

Ved vurderingen av søknadene vil stipendkomiteen legge som grunn:

• Om søkeren er aktiv som audiovisuell oversetter med norsk eller samisk som kilde- eller målspråk det året han eller hun søker stipend, og har vært det i minst tre år.
• For å få tildelt stipend må søkeren årlig de siste tre årene ha tekstet minst 1000 minutter og/eller hatt en inntekt på minst 1 G av AV-oversettelser med norsk eller samisk som kilde- eller målspråk. (Grunnbeløp 2022: kr. 111 477, 2021: kr. 106 399, 2020: kr. 101 351.)
• Søkere som har fått stipend i løpet av de siste fem årene, skal ikke tildeles nytt stipend på bekostning av AV-oversettere som oppfyller kriteriene, og som ikke har fått stipend de siste fem årene.

Utover dette skal stipendkomiteen prioritere søknadene etter disse kriteriene:

1. Hvor lenge søkeren har virket som AV-oversetter
2. Hvor stort volum søkeren har produsert i løpet av de siste tre årene
3. Andre særskilte forhold

Ved vurdering av ansiennitet i yrket teller ett av flere avbrekk med foreldrepenger eller sykepenger i inntil ett år som inntekt av AV-oversettelser.

Stipendene tildeles på NAViOs årsmøte våren 2023.

Søknader sendes enten elektronisk til stipend@navio.no eller med post til NAViO,
Arbeidersamfunnets plass 1C, 0181 Oslo innen 1. februar 2023.

Søkeren må dokumentere oversettervolumet han eller hun har produsert innen audiovisuelle medier med enten skatteoppgjør, skattemelding, A-meldinger eller lønnsslipper. Eller byråers signerte bekreftelser.

Fakturaer eller byråers bekreftelse på minutter blir godtatt som dokumentasjon for 2022.

Søknadskjemaet finner du her.