Cecilie Winger skriver i Aftenposten om store forventninger og ditto skuffelse da hun leide «The Challenge» og så hvor elendig tekstingen kan være – spesielt dersom den er maskinoversatt. Men hvem bryr seg! Tjenesten hun leide filmen hos, bryr seg neppe. De har fått pengene sine, og det er ingen som krever pengene tilbake dersom filmen de har kjøpt, var dårlig tekstet. Det er ingen som sier opp strømmeabonnementet sitt fordi yndlingsserien deres var tekstet på ubegripelig, maskinoversatt norsk.
Dårlig teksting er respektløst. Produsentene, regissørene, skuespillerne og manusforfatterne ville nok ha protestert dersom de så hvordan hjertebarna deres kan bli skjendet på norske skjermer. Men de får aldri vite hvor dårlig tekstingen kan være. Dårlig teksting er respektløst overfor deg som leser den. Men strømmetjenestene og TV-kanalene får aldri vite hva du synes om den.
Jo visst finnes det svært mye god teksting også. Men den dårlige tekstingen har blitt dårligere. Å bli satt til å jobbe med maskinoversatt tekst på akkordlønn føles iblant som å slokke en husbrann med vannpistol. Det er mye som ikke kan reddes. Om det er en TV-serie til flere titalls eller hundretalls millioner dollar, eller om det er en velrenommert klassiker man har med å gjøre, spiller liten rolle. Strømmetjenestene og TV-kanalene kjører det gjennom samme lavkostkvern.
Vi tekstere blir ofte konfrontert med eksempler på dårlig teksting. Men TV-kanalene og strømmetjenestene hevder at de får svært få klager på tekstingen. Ikke så rart, når de ikke legger til rette for at du som kunde skal kunne si ifra om hva du synes om produktet deres.
Det ville vi gjøre noe med.
På teksting.no kan du på enkelt vis gi tilbakemelding om tekstingen. Vi tar med oss tilbakemeldingene videre til strømmetjenester, TV-kanaler, kinodistributører, byråer og politikere. Vi vet at du bryr deg om tekstingen, og vi trenger din tilbakemelding!
www.teksting.no
Følg Bedre teksting på Facebook og Instagram:
På nettsiden Teksting.no kan tv-seere nå melde fra om kvaliteten på tekstingen i programmer.
– Dårlig teksting virker ekskluderende, sier lederen i Norsk audiovisuell oversetterforening.
Det er Norsk audiovisuell oversetterforening (NAViO) som står bak nettsiden, og med jevne mellomrom vil foreningen legge frem statistikk over mottatte tilbakemeldinger. Leder i NAViO Morten Gottschalk mener det er et åpenbart behov for klageordningen.
– Når vi tekstere forteller hva vi jobber med, får vi gjerne høre om blemmer og dårlig tv-teksting samtalepartneren har sett eller hørt om. Vi som jobber med teksting, vet at virkeligheten er nyansert, og at mye av tekstingen er veldig god. Men det er ingen tvil om at det er for mye av tekstingen som ikke holder mål.
Alle tilbakemeldingene blir gjennomgått, og NAViO håper at klagestatistikk kan tydeliggjøre tendenser og føre til at kvaliteten på tekstingen løftes inn i det offentlige ordskiftet. Gottschalk mener nemlig det er et misforhold mellom folkelig misnøye med tekstingen på den ene side, og bransjeaktører som hevder å prioritere kvalitet på den annen side.
– Tekstebyråer oppgir at de vektlegger språklig kvalitet, mens TV-kanaler og strømmetjenester gjerne viser til at de mottar få seerklager på tekstingen. Dette bruker de som et argument for at kvaliteten er god. Etter vårt syn dreier det seg snarere om at det ikke legges til rette for at seerne skal kunne gi tilbakemelding. Kunder som er misfornøyd med tekstingen, vet ikke hvor de skal henvende seg. Det ønsker vi å gjøre noe med, så derfor lanserer vi Teksting.no.
Studier tyder på at inntoget av maskinoversetting har bidratt til dårligere undertekster. Det vises til dårligere gjengivelse av meningsinnhold, at tekstene ligger for kort tid på skjermen, og at det er mer usammenhengende og unaturlig språk. NAViO-leder Morten Gottschalk er ikke overrasket.
– Feiloversettelser, dårlig norsk og skyhøy lesehastighet henger sammen med arbeidsvilkårene for tekstere i deler av bransjen. Mens man før i større grad oversatte fra grunnen av, blir mange nå bedt om å gå gjennom og rydde opp i maskinoversatte undertekster til en langt billigere penge. De fleste jobber på akkord, og tidsbesparelsen står ikke i forhold til honorarkuttene. Skal teksterne oppnå en timelønn over minstelønnsnivå, kan de ikke tillate seg å rydde opp i alt som skurrer, de må frese gjennom programmet og levere et produkt de vet kunne vært langt bedre. Kvalitetskontrollen hos oppdragsgiverne er også høyst varierende. Noen oppdragsgivere gjør ingen etterkontroll, andre får underbetalte korrekturlesere til å ta stikkprøver. I deler av bransjen virker det hele nærmest som en skinnprosess som utføres for at man skal kunne si at tekstingen er kvalitetssikret. Men fasit finner man i de publiserte undertekstene, og der er det som nevnt for mye som ikke holder mål.
Gottschalk understreker imidlertid at det fortsatt finnes noen medier og byråer som tar tekstekvalitet på alvor.
Dårlig teksting forstyrrer seeropplevelsen for alle seere, men noen seergrupper rammes ekstra hardt, påpeker NAViO-leder Gottschalk.
– Hørselshemmede er i mange tilfeller avhengige av pålitelig teksting for å ha utbytte av et tv-program, enten det da dreier seg om ordinær teksting eller teksting med lydbeskrivelser. Samtidig peker altså forskning på at det blir stadig mer usammenhengende og unaturlig språk i tekstingen, og at man får kortere tid til å lese teksten, stikk i strid med det som defineres som god lesehastighet i de omforente norske retningslinjene for god teksting. Dette er etter NAViOs mening en utvikling som virker ekskluderende, ikke bare overfor hørselshemmede, men også overfor de som ikke har norsk som morsmål, de som har lesevansker, og de som har begrenset forståelse av originalspråket, som ofte, men langt fra alltid, er engelsk.
Som følge av et EØS-direktiv som er til behandling i Norge, vil kringkastere og strømmetjenester i større grad bli pålagt å tilgjengeliggjøre innhold for seere med funksjonsnedsettelser fremover, blant annet i form av teksting for hørselshemmede. NAViO støtter selvsagt arbeidet med universell utforming, men er likevel kritisk til regjeringens foreslåtte lovvedtak. NAViO-lederen utdyper:
– Regjeringen gir inntrykk av at tekstetilbudet for hørselshemmede er tilfredsstillende bare det foreligger teksting av et eller annet slag. Det stilles ingen krav til kvaliteten. Vi mener derimot at tekstingen må være god før man kan si at innholdet er tilgjengeliggjort for hørselshemmede.
I Finland ble det innarbeidet kvalitetskriterier til tekstingen i forbindelse med implementeringen av samme direktiv, og det finske tilsynsorganet har allerede slått ned på en tv-kanal som ikke overholdt disse kravene. Uten tilsvarende kvalitetskrav i Norge frykter NAViO at teksting for hørselshemmede kan bli en salderingspost for strømmetjenester og tv-kanaler som nedprioriterer universell utforming.
– Kvalitetskravet de har satt i Finland, er at tekstingen skal være tydelig og forståelig for brukeren. Så enkelt kan det gjøres. Det forundrer oss derfor at norske myndigheter ikke har tatt kvalitetsaspektet inn i lovgivning og/eller forskrift som regulerer dette feltet. Nå må man benytte anledningen og få på plass et kvalitetskrav som ikke bare gjelder teksting for hørselshemmede, men all teksting på TV-kanaler og strømmetjenester av en viss størrelse. Det finnes flere grupper i befolkningen som av ulike årsaker trenger korrekt, tydelig og forståelig teksting, sier Gottschalk, som legger til at Teksting.no også tar imot klager på teksting for hørselshemmede.
Tv-teksting er en av de største kildene til skriftlig norsk for befolkningen, og studier viser at teksten på skjermen gir god lesetrening. NAViO minner om at den tidligere nevnte utviklingen i tekstebransjen løper parallelt med nedadgående leseferdigheter blant barn og unge. I tillegg opplever blant annet bokbransjen og akademia at unge velger vekk norsk, ofte til fordel for engelsk.
– Å lese teksting kan styrke språkfølelsen og ordforrådet på morsmålet, samtidig som man får en bedre forståelse av fremmedspråk. Men dette forutsetter at tekstingen er god. Dårlig teksting kan derimot akselerere en negativ utvikling og befeste en feiloppfatning om at norsk er et klossete og fattig språk, sier Gottschalk.
NAViO mener at tekstekvalitet ikke bare er et bransjeanliggende, men også en avgjørende brikke i norsk språkrøkt, og lite ved utviklingen taler for at tekstekvalitet er et felt markedet klarer å regulere selv. Forbrukerne har begrenset mulighet til å gi tilbakemelding, og det er høy terskel for å si opp tv- og strømmeabonnement på grunn av misnøye med tekstingen. Gottschalk etterlyser derfor større politisk interesse for bransjen.
– Teksting er langt på vei en språkpolitisk blindsone. Regjeringen lanserte i år en strategi for å fremme leseferdigheter og leselyst blant unge. Strategidokumentet omtaler flere felt innenfor kultursektoren som spiller en rolle for unges leseferdigheter, men teksting nevnes ikke med et ord. Det til tross for at tv-tekstingen når flere unge enn nesten noen andre tekster, også grupper av unge som leser lite annet som er skrevet av språkarbeidere. God teksting skaper bedre leseferdigheter, som i sin tur kan skape større leseglede hos barn og unge. Så om regjeringen ønsker å drive aktiv språkpolitikk for å fremme leseferdigheter, bør den få øynene opp for teksten på norske skjermer også. Vi bidrar gjerne med vår kunnskap.
Det skal i 2025 deles ut 20 reisestipend fra Audiovisuelle oversetteres fond til oversettere som virker innen audiovisuelle medier. Hvert stipend er på kr. 20 000.
Alle som har hatt oversettelse innen audiovisuelle medier som virke de siste tre årene, kan søke. De som får tildelt stipend, skal innen ett år etter tildelingen bruke stipendet til en reise for å heve den faglige kompetansen.
Ved vurderingen av søknadene vil stipendkomiteen legge som grunn:
*Om søkeren er aktiv som audiovisuell oversetter med norsk eller samisk som kilde- eller målspråk det året han eller hun søker stipend, og har vært det i minst tre år.
*For å få tildelt stipend må søkeren årlig de siste tre årene ha tekstet minst 1000 minutter og/eller hatt en inntekt på minst 1 G av AV-oversettelser med norsk eller samisk som kilde- eller målspråk.
(Grunnbeløp 2024: kr. 124 028, 2023: kr. 118 620, 2022: kr. 111 477.)
Stipendene fordeles etter følgende kriterier:
1. Antall år siden søkeren sist mottok stipend.
2. Hvor stort volum søkeren har produsert i løpet av de siste tre årene.
3. Hvor lenge søkeren har virket som AV-oversetter.
4. Andre særskilte forhold.
Ved vurdering av ansiennitet i yrket teller ett av flere avbrekk med foreldrepenger eller sykepenger i inntil ett år som inntekt av AV-oversettelser.
Søkeren må dokumentere oversettervolumet han eller hun har produsert innen audiovisuelle medier med fakturaer eller byråers signerte bekreftelser. Tidligere godkjente privatkopieringskompensasjonssøknader kan også brukes som dokumentasjon, hvis søkeren gir tillatelse til innsyn.
Normalminutter regnes ut automatisk i skjemaet. Søkeren trenger ikke å regne ut selv. Fyll inn minuttene under riktig kategori.
Dubbemanusoversettelse (A): Oversetting av manus for dubbing av for eksempel tegnefilmer. (Tilsvarer 150 % i normalminutter. Antall minutter ganges med 1,5.)
Fulltekstet og kommentar (B): Fulltekstet betyr førsteoversetting, altså med tidskoding. Kommentar betyr oversetting av kommentarmanus for voiceover. (Tilsvarer 100 % i normalminutter. Antall minutter ganges med 1.)
Andreoversettelse og EMT (C): Oversetting uten tidskoding. Teksteren fyller inn tekstblokker i en ferdig tidskodet fil. Selv om man kan endre tidskoder, kommer oppdraget inn under denne kategorien. (Tilsvarer 68 % i normalminutter. Antall minutter ganges med 0,68.)
Maskinassistert oversettelse (E): Her har oversetteren fått en fil med tidskoder og norsk (maskinoversatt) tekst lagt inn.
(Tilsvarer 35 % i normalminutter. Antall minutter ganges med 0,35.)
Nyhetsvakt (F): Hver påbegynte vakttime tilsvarer 3 normalminutter. (Antall timer ganges med 3.)
Stipendene tildeles på NAViOs årsmøte våren 2025.
Søknader sendes enten elektronisk til stipend@navio.no eller med post til NAViO, Stortorget 10, 0155 Oslo innen 1. februar 2025.
Søknadsskjema finner du her.
Blu Digital Group har hatt betalingsproblemer over lengre tid, og flere oppdragstakere har ikke fått fakturaene sine betalt. NAViO har vært i samtale med Blu Digital Group, og vi har fått bekreftet at de fremdeles ikke har løst betalingsproblemene. NAViO advarer derfor alle mot å ta oppdrag for Blu Digital Group.
Er du audiovisuell oversetter, og har du tenkt å reise på Media4All i 2025? I så fall kan du søke om reisestøtte til å delta på konferansen. NAViO deler ut reisestøtte på inntil 5000 kroner til inntil fem personer som ønsker å delta på konferansen, som skal holdes i Hongkong i 2025. Førstemann til mølla gjelder, og det vil settes opp en venteliste dersom flere enn fem melder interesse. Ta kontakt med oss på post@navio.no dersom du ønsker å søke om reisestøtte til Media4All.
Eksperimenteringen med KI innen audiovisuell oversetting er økende, og selv om endringene i bransjen ikke har gått like fort som mange antok, vil bruken av KI endre måten audiovisuelle oversettere jobber på.
For NAViO er det avgjørende at bruken av KI innen audiovisuell oversetting ikke fører til at kvaliteten på tekstingen og dubbingen blir dårligere. Bruk av KI gjør ikke kvalifiserte tekstere og dubbemanusoversettere overflødige. Den effektiviseringen bruk av KI fører med seg, må heller ikke føre til at audiovisuelle oversettere får dårligere betalt for arbeidet de gjør.
Audiovisual Translators Europe (AVTE) skrev tidligere i år en egen KI-erklæring, der blant annet disse synspunktene presenteres. NAViO stiller seg bak denne erklæringen. Du kan lese AVTEs erklæring i norsk oversettelse her.
Vegard Bakke Bjerkevik har vunnet Tekstiaden 2024. Gratulerer så mye! Dette er andre gang han vinner Tekstiaden.
Vi gratulerer Liv Kari Waage med andreplassen og Lene Blien med tredjeplassen.
Om Vegard Bakke Bjerkevik vil juryen si følgende:
Årets vinner evner å gi undertekstene en behagelig lesehastighet uten at komprimeringen gjør språket mindre levende. Selv små, artige talemåter finner sine norske motsvar i undertekstene. Juryen mener at det beste bidraget i årets Tekstiade kom fra Vegard Bakke Bjerkevik. Gratulerer så mye med førsteplassen, Vegard!
Årets konkurranse besto i å tekste klipp fra ulike standup-forestillinger av den irske komikeren Dara O’Briain.
Prisutdelingen og feiringen skjedde under Hieronymus-dagen på Røde kors i Oslo, der Norsk oversetterforening var hovedarrangør i år.
NFFO og NO delte også ut sine priser. NAViO vil gjerne gratulere Miriam Lane med Rosettaprisen, Marit Bjerkeng med Bastianprisen for voksenlitteratur.
NAViOs danske søsterforening Forum for billedmedieoversættere (en del av Dansk journalistlag) arrangerer konferansen «Sprog & kunstig intelligens» i København torsdag 12. september. NAViO er økonomisk støttespiller til konferansen. NAViO gir også økonomisk støtte til alle audiovisuelle oversettere som ønsker å delta på konferansen. Reisestøtten er på inntil 2000 kroner for medlemmer og inntil 1000 kroner for ikke-medlemmer, og vi gir reisestøtte til inntil ti personer. Ta kontakt med oss på post@navio.no dersom du ønsker å søke om reisestøtte til konferansen.
Det er også mulig å delta digitalt på konferansen.
Du kan lese mer om konferansen og melde deg på her.
NAViO fraråder alle å skrive under på ZOO Digitals nye kontrakt.
ZOO Digital har sendt ut en ny kontrakt i enkelte europeiske land. Punkt 12 i denne kontrakten sier at teksterne frasier seg retten til alle fordeler som er forhandlet fram kollektivt av en fagforening/interesseorganisasjon. Med andre ord fraskriver man seg retten til et eventuelt tillegg eller en honorarøkning som er forhandlet fram av en fagforening/interesseorganisasjon.
Kollektive forhandlinger gjennom en organisasjon som NAViO er med på å rette opp det skjeve styrkeforholdet mellom enkeltteksteren og oppdragsgiveren. Frasier man seg retten til alle fordeler som er framforhandlet kollektivt, svekker man sin egen og andre teksteres stilling. Vi fraråder derfor alle å signere på kontrakter som inneholder et slikt punkt.
Ta gjerne kontakt med oss på post@navio.no dersom du har fått ZOO Digitals nye kontrakt til signering.
Du kan lese mer om selvstendig næringsdrivendes rett til kollektive forhandlinger her:
