Det skal i 2026 deles ut 20 reisestipend fra Audiovisuelle oversetteres fond til oversettere som virker innen audiovisuelle medier. Hvert stipend er på kr. 20 000.
Alle som har hatt oversettelse innen audiovisuelle medier som virke de siste tre årene, kan søke. De som får tildelt stipend, skal innen ett år etter tildelingen bruke stipendet til en reise for å heve den faglige kompetansen.
Ved vurderingen av søknadene vil stipendkomiteen legge til grunn:
*Om søkeren er aktiv som audiovisuell oversetter med norsk eller samisk som kilde- eller målspråk det året han eller hun søker stipend, og har vært det i minst tre år.
*For å få tildelt stipend må søkeren årlig de siste tre årene ha tekstet minst 1000 normalminutter og/eller hatt en inntekt på minst 1 G av AV-oversettelser med norsk eller samisk som kilde- eller målspråk.
(Grunnbeløp 2025: 130 160, 2024: kr. 124 028, 2023: kr. 118 620.)
Stipendene fordeles etter følgende kriterier:
1. Antall år siden søkeren sist mottok stipend.
2. Hvor stort volum søkeren har produsert i løpet av de siste tre årene.
3. Hvor lenge søkeren har virket som AV-oversetter.
4. Andre særskilte forhold.
Ved vurdering av ansiennitet i yrket teller ett av flere avbrekk med foreldrepenger eller sykepenger i inntil ett år som inntekt av AV-oversettelser.
Søkeren må dokumentere oversettervolumet han eller hun har produsert innen audiovisuelle medier med fakturaer eller byråers signerte bekreftelser. Tidligere godkjente privatkopieringskompensasjonssøknader kan også brukes som dokumentasjon, hvis søkeren gir tillatelse til innsyn.
Normalminutter regnes ut automatisk i skjemaet. Søkeren trenger ikke å regne ut selv. Fyll inn minuttene under riktig kategori.
Dubbemanusoversettelse (A): Oversetting av manus for dubbing av for eksempel tegnefilmer. (Tilsvarer 150 % i normalminutter. Antall minutter ganges med 1,5.)
Fulltekstet og kommentar (B): Fulltekstet betyr førsteoversetting, altså med tidskoding. Kommentar betyr oversetting av kommentarmanus for voiceover. (Tilsvarer 100 % i normalminutter. Antall minutter ganges med 1.)
Andreoversettelse og EMT (C): Oversetting uten tidskoding. Teksteren fyller inn tekstblokker i en ferdig tidskodet fil. Selv om man kan endre tidskoder, kommer oppdraget inn under denne kategorien. (Tilsvarer 68 % i normalminutter. Antall minutter ganges med 0,68.)
Maskinassistert oversettelse (E): Her har oversetteren fått en fil med tidskoder og norsk (maskinoversatt) tekst lagt inn.
(Tilsvarer 35 % i normalminutter. Antall minutter ganges med 0,35.)
Nyhetsvakt (F): Hver påbegynte vakttime tilsvarer 3 normalminutter. (Antall timer ganges med 3.)
Stipendene tildeles på NAViOs årsmøte våren 2026.
Søknader sendes enten elektronisk til stipend@navio.no eller med post til NAViO, Stortorget 10, 0155 Oslo innen 1. februar 2026.
Søknadsskjema finner du her.
NRK har begynt å ta i bruk maskinoversatt og maskingenerert teksting. Dette prosjektet skal evalueres på nyåret. NAViO har vært i møte med NRK, og basert på det som kom fram under møtet, har NAViO fremmet noen krav til NRK. Kravene finner dere oppsummert nederst i dette innlegget.
NRK har varslet at de kommer til å legge ut oppdrag med maskinoversatt og maskingenerert teksting fra og med 15.10.2025. NAViO ber om at alle som vil ta slike oppdrag først skriver til NRK, henviser til NAViOs krav og ber om at NAViOs framsatte vilkår skal gjelde. Vi ber også alle som gjør dette om å ta kontakt med oss på post@navio.no, slik at vi kan følge det opp.
Takk for at dere står samlet i denne saken!
NAViOs krav til NRK:
1. Honoraret for bearbeiding av maskinoversatt teksting og maskingenerert teksting fra tale settes til samme nivå som teksting med template (65 % av honoraret for fullteksting).
2. Dersom den maskinoversatte filen har vesentlige mangler, skal oppdraget honoreres som fullteksting.
3. Maskinoversatt og maskingenerert teksting skal merkes med en egen tekstblokk i begynnelsen av programmet.4. Det skal ikke settes lavere krav til kvaliteten på maskinoversatt eller maskingenerert teksting enn de som gjelder for fullteksting, hverken i instruks eller praksis.
5. Når prosjektet med maskinoversatt og maskingenerert teksting skal evalueres etter endt prøveperiode, skal NRK hente inn ekstern og uavhengig ekspertise i evalueringen (Språkrådet, UiB, UiS e.l.).
6. Ved evalueringsperiodens slutt skal NRK og NAViO møtes til forhandlinger om vilkårene for maskinoversatt og maskingenerert teksting. De vilkårene som er framsatt i denne e-posten, skal gjelde fram til resultatet av forhandlingene er klart.
Det er nå mulig å søke om vederlagsutbetaling for programmer som ble sendt første gang i 2023 og 2024.
Du kan søke om vederlagsutbetaling for følgende sektorer:
Har du krav på vederlag fra Fellesavtalen (NRK-kanalene), kan du laste ned søknadsskjema og instruksjoner. Husk at du er nødt til å sende inn ett skjema per sendeår.
Dersom du mener at du har krav på vederlag fra andre sektorer, kan du sende en e-post til vederlag@navio.no.
Søknadsfristen er 31. oktober.
Det er likevel mulig å sende inn søknad om vederlagsutbetaling etter fristen, helt til kravene blir foreldet. Gjeldende foreldelsesfrister er:
Programmer sendt i 2021: 31. desember 2025.
Programmer sendt i 2022: 31. desember 2026.
Programmer sendt i 2023: 31. desember 2027.
Programmer sendt i 2024: 31. desember 2028.
Krav som sendes inn etter 31. oktober, vil bli behandlet på årlig basis.
Vederlag som det ikke er gjort krav på, vil bli stående inntil det kommer inn krav eller til foreldelsesfristen har gått ut. Årsmøtet har vedtatt at midlene deretter kan disponeres fritt av NAViO.
Ta kontakt med oss på vederlag@navio.no dersom du lurer på noe.
Slik søker du om vederlagsutbetaling for Fellesavtalen.
Søknadsskjema for Fellesavtalen.
Les mer om vederlagsfordelingen her.
Mari Eggen har vunnet Tekstiaden 2025. Gratulerer så mye!
Vi gratulerer Lisa Vilbo med andreplassen og Nicolai Herzog med tredjeplassen.
Om Mari Eggen vil juryen si følgende:
«Årets vinner har etter juryens mening den jevnt over stødigste og mest idiomatiske språkføringen. Samtidig er det fin flyt og behagelig tidskoding, og også her er det gjort en innsats for å få raptekstene til å flyte. Kandidaten har med noen små, meningsbærende detaljer som en del har utelatt, og løsriver seg tidvis fra originalens ordvalg for å finne gode norske løsninger. Juryen mener at årets beste bidrag ble levert av Mari Eggen. Gratulerer!»
Det var mange sterke og kreative bidrag, men jurymedlemmene klarte til slutt å bli enige om hvilke tre som var de beste. Konkurransevideoen besto av utdrag fra filmen Kneecap, og i år bidro også NRKs Torkil Risan fra Seriesnakk som et femte jurymedlem.
Prisutdelingen og feiringen skjedde under Hieronymus-dagen på Røde kors i Oslo, der Norsk faglitterær forfatter og oversetterforening (NFFO) var hovedarrangør i år.
NFFO og NO delte også ut sine priser. NAViO vil gjerne gratulere Egil Halmøy med Rosettaprisen, Ute Neumann med Bastianprisen for voksenlitteratur og Stéphanie Lutz de Miranda med Bastianprisen for barnelitteratur.
PRIVATKOPIERINGSKOMPENSASJON FOR 2024
NAViO – Norsk audiovisuell oversetterforening – er en interesseorganisasjon for oversettere som har sitt virke innenfor audiovisuelle medier, hovedsakelig TV, strømmetjenester og kino. NAViOs oppgave er å ivareta medlemmenes økonomiske og fagpolitiske interesser og å synliggjøre den kulturelle, opplæringsmessige og samfunnsmessige betydning av de audiovisuelle oversetternes arbeid.
Grunnlaget for privatkopieringskompensasjonen
Dersom privatpersoner har kjøpt eller på annet lovlig vis ervervet et verk, kan de dele dette med venner og slektninger. Slik kopiering av åndsverk til privat bruk er lovlig, men rettighetshaverne skal kompenseres for slik bruk. Staten bevilger hvert år kompensasjon for lovlig privatkopiering av audiovisuelle verk til fordeling blant individuelle opphavere.
En andel av denne privatkompensasjonen (PKK) betales til NAViO via Norwaco. For 2024 går kr 763 847 av den totale potten til audiovisuelle oversettere, en økning på 52 702 kroner fra 2023. Midlene er klare til fordeling. Merk at det kun er oversettelse (til norsk eller samisk) som kompenseres, ikke teksting for hørselshemmede.
Søke om privatkopieringskompensasjon
Skal du søke om privatkopieringskompensasjon, må du sende inn det vedlagte skjemaet og krysse av for personvernerklæringen. Les veiledningen for utfylling av skjemaet nøye.
Du kan finne gode tips til en enklere søknadsprosess her: https://www.navio.no/aviof-midler/privatkopieringskompensasjon/tips-til-pkk/
Ufullstendige søknader vil ikke bli behandlet.
Vær klar over at dette er midler som bare utbetales til dem som produserte audiovisuelle oversettelser i 2024. Medlemmer av NAViO og ikke-medlemmer blir likebehandlet.
Vi gjør oppmerksom på at det utbetalte beløpet regnes som skattbar inntekt. NAViO sender inn en samleoversikt. Du plikter selv å rapportere dette til skattemyndighetene.
Innsending
Skjemaet og dokumentasjon kan sendes til pkk@navio.no. Det er også mulig å sende søknaden som brev til NAViO, Stortorget 10, 0155 Oslo. Det har forekommet at søknader har forsvunnet i postgangen. Merk at søknader sendt med post må være oss i hende innen fristen.
Søknadsfristen er onsdag 20. august kl. 12.00, og pengene betales etter planen ut i månedsskiftet september/oktober.
Du kan finne veiledningen til PKK-søknaden her og selve søknadsskjemaet her. Ta kontakt med NAViO på pkk@navio.no dersom du har spørsmål om PKK-søknaden.
Fordelingen av statens privatkopieringskompensasjon (PKK) blir forsinket i år, og det er usikkert når midlene kan lyses ut. Årsaken til forsinkelsen er at de 37 medlemsorganisasjonene i PKK-sektoren i Norwaco ikke har lyktes i å bli enige om en fordeling mellom organisasjonene. Saken har derfor gått til megling, og PKK-utlysningen kommer ikke før meglingen er over.
Cecilie Winger skriver i Aftenposten om store forventninger og ditto skuffelse da hun leide «The Challenge» og så hvor elendig tekstingen kan være – spesielt dersom den er maskinoversatt. Men hvem bryr seg! Tjenesten hun leide filmen hos, bryr seg neppe. De har fått pengene sine, og det er ingen som krever pengene tilbake dersom filmen de har kjøpt, var dårlig tekstet. Det er ingen som sier opp strømmeabonnementet sitt fordi yndlingsserien deres var tekstet på ubegripelig, maskinoversatt norsk.
Dårlig teksting er respektløst. Produsentene, regissørene, skuespillerne og manusforfatterne ville nok ha protestert dersom de så hvordan hjertebarna deres kan bli skjendet på norske skjermer. Men de får aldri vite hvor dårlig tekstingen kan være. Dårlig teksting er respektløst overfor deg som leser den. Men strømmetjenestene og TV-kanalene får aldri vite hva du synes om den.
Jo visst finnes det svært mye god teksting også. Men den dårlige tekstingen har blitt dårligere. Å bli satt til å jobbe med maskinoversatt tekst på akkordlønn føles iblant som å slokke en husbrann med vannpistol. Det er mye som ikke kan reddes. Om det er en TV-serie til flere titalls eller hundretalls millioner dollar, eller om det er en velrenommert klassiker man har med å gjøre, spiller liten rolle. Strømmetjenestene og TV-kanalene kjører det gjennom samme lavkostkvern.
Vi tekstere blir ofte konfrontert med eksempler på dårlig teksting. Men TV-kanalene og strømmetjenestene hevder at de får svært få klager på tekstingen. Ikke så rart, når de ikke legger til rette for at du som kunde skal kunne si ifra om hva du synes om produktet deres.
Det ville vi gjøre noe med.
På teksting.no kan du på enkelt vis gi tilbakemelding om tekstingen. Vi tar med oss tilbakemeldingene videre til strømmetjenester, TV-kanaler, kinodistributører, byråer og politikere. Vi vet at du bryr deg om tekstingen, og vi trenger din tilbakemelding!
www.teksting.no
Følg Bedre teksting på Facebook og Instagram:
På nettsiden Teksting.no kan tv-seere nå melde fra om kvaliteten på tekstingen i programmer.
– Dårlig teksting virker ekskluderende, sier lederen i Norsk audiovisuell oversetterforening.
Det er Norsk audiovisuell oversetterforening (NAViO) som står bak nettsiden, og med jevne mellomrom vil foreningen legge frem statistikk over mottatte tilbakemeldinger. Leder i NAViO Morten Gottschalk mener det er et åpenbart behov for klageordningen.
– Når vi tekstere forteller hva vi jobber med, får vi gjerne høre om blemmer og dårlig tv-teksting samtalepartneren har sett eller hørt om. Vi som jobber med teksting, vet at virkeligheten er nyansert, og at mye av tekstingen er veldig god. Men det er ingen tvil om at det er for mye av tekstingen som ikke holder mål.
Alle tilbakemeldingene blir gjennomgått, og NAViO håper at klagestatistikk kan tydeliggjøre tendenser og føre til at kvaliteten på tekstingen løftes inn i det offentlige ordskiftet. Gottschalk mener nemlig det er et misforhold mellom folkelig misnøye med tekstingen på den ene side, og bransjeaktører som hevder å prioritere kvalitet på den annen side.
– Tekstebyråer oppgir at de vektlegger språklig kvalitet, mens TV-kanaler og strømmetjenester gjerne viser til at de mottar få seerklager på tekstingen. Dette bruker de som et argument for at kvaliteten er god. Etter vårt syn dreier det seg snarere om at det ikke legges til rette for at seerne skal kunne gi tilbakemelding. Kunder som er misfornøyd med tekstingen, vet ikke hvor de skal henvende seg. Det ønsker vi å gjøre noe med, så derfor lanserer vi Teksting.no.
Studier tyder på at inntoget av maskinoversetting har bidratt til dårligere undertekster. Det vises til dårligere gjengivelse av meningsinnhold, at tekstene ligger for kort tid på skjermen, og at det er mer usammenhengende og unaturlig språk. NAViO-leder Morten Gottschalk er ikke overrasket.
– Feiloversettelser, dårlig norsk og skyhøy lesehastighet henger sammen med arbeidsvilkårene for tekstere i deler av bransjen. Mens man før i større grad oversatte fra grunnen av, blir mange nå bedt om å gå gjennom og rydde opp i maskinoversatte undertekster til en langt billigere penge. De fleste jobber på akkord, og tidsbesparelsen står ikke i forhold til honorarkuttene. Skal teksterne oppnå en timelønn over minstelønnsnivå, kan de ikke tillate seg å rydde opp i alt som skurrer, de må frese gjennom programmet og levere et produkt de vet kunne vært langt bedre. Kvalitetskontrollen hos oppdragsgiverne er også høyst varierende. Noen oppdragsgivere gjør ingen etterkontroll, andre får underbetalte korrekturlesere til å ta stikkprøver. I deler av bransjen virker det hele nærmest som en skinnprosess som utføres for at man skal kunne si at tekstingen er kvalitetssikret. Men fasit finner man i de publiserte undertekstene, og der er det som nevnt for mye som ikke holder mål.
Gottschalk understreker imidlertid at det fortsatt finnes noen medier og byråer som tar tekstekvalitet på alvor.
Dårlig teksting forstyrrer seeropplevelsen for alle seere, men noen seergrupper rammes ekstra hardt, påpeker NAViO-leder Gottschalk.
– Hørselshemmede er i mange tilfeller avhengige av pålitelig teksting for å ha utbytte av et tv-program, enten det da dreier seg om ordinær teksting eller teksting med lydbeskrivelser. Samtidig peker altså forskning på at det blir stadig mer usammenhengende og unaturlig språk i tekstingen, og at man får kortere tid til å lese teksten, stikk i strid med det som defineres som god lesehastighet i de omforente norske retningslinjene for god teksting. Dette er etter NAViOs mening en utvikling som virker ekskluderende, ikke bare overfor hørselshemmede, men også overfor de som ikke har norsk som morsmål, de som har lesevansker, og de som har begrenset forståelse av originalspråket, som ofte, men langt fra alltid, er engelsk.
Som følge av et EØS-direktiv som er til behandling i Norge, vil kringkastere og strømmetjenester i større grad bli pålagt å tilgjengeliggjøre innhold for seere med funksjonsnedsettelser fremover, blant annet i form av teksting for hørselshemmede. NAViO støtter selvsagt arbeidet med universell utforming, men er likevel kritisk til regjeringens foreslåtte lovvedtak. NAViO-lederen utdyper:
– Regjeringen gir inntrykk av at tekstetilbudet for hørselshemmede er tilfredsstillende bare det foreligger teksting av et eller annet slag. Det stilles ingen krav til kvaliteten. Vi mener derimot at tekstingen må være god før man kan si at innholdet er tilgjengeliggjort for hørselshemmede.
I Finland ble det innarbeidet kvalitetskriterier til tekstingen i forbindelse med implementeringen av samme direktiv, og det finske tilsynsorganet har allerede slått ned på en tv-kanal som ikke overholdt disse kravene. Uten tilsvarende kvalitetskrav i Norge frykter NAViO at teksting for hørselshemmede kan bli en salderingspost for strømmetjenester og tv-kanaler som nedprioriterer universell utforming.
– Kvalitetskravet de har satt i Finland, er at tekstingen skal være tydelig og forståelig for brukeren. Så enkelt kan det gjøres. Det forundrer oss derfor at norske myndigheter ikke har tatt kvalitetsaspektet inn i lovgivning og/eller forskrift som regulerer dette feltet. Nå må man benytte anledningen og få på plass et kvalitetskrav som ikke bare gjelder teksting for hørselshemmede, men all teksting på TV-kanaler og strømmetjenester av en viss størrelse. Det finnes flere grupper i befolkningen som av ulike årsaker trenger korrekt, tydelig og forståelig teksting, sier Gottschalk, som legger til at Teksting.no også tar imot klager på teksting for hørselshemmede.
Tv-teksting er en av de største kildene til skriftlig norsk for befolkningen, og studier viser at teksten på skjermen gir god lesetrening. NAViO minner om at den tidligere nevnte utviklingen i tekstebransjen løper parallelt med nedadgående leseferdigheter blant barn og unge. I tillegg opplever blant annet bokbransjen og akademia at unge velger vekk norsk, ofte til fordel for engelsk.
– Å lese teksting kan styrke språkfølelsen og ordforrådet på morsmålet, samtidig som man får en bedre forståelse av fremmedspråk. Men dette forutsetter at tekstingen er god. Dårlig teksting kan derimot akselerere en negativ utvikling og befeste en feiloppfatning om at norsk er et klossete og fattig språk, sier Gottschalk.
NAViO mener at tekstekvalitet ikke bare er et bransjeanliggende, men også en avgjørende brikke i norsk språkrøkt, og lite ved utviklingen taler for at tekstekvalitet er et felt markedet klarer å regulere selv. Forbrukerne har begrenset mulighet til å gi tilbakemelding, og det er høy terskel for å si opp tv- og strømmeabonnement på grunn av misnøye med tekstingen. Gottschalk etterlyser derfor større politisk interesse for bransjen.
– Teksting er langt på vei en språkpolitisk blindsone. Regjeringen lanserte i år en strategi for å fremme leseferdigheter og leselyst blant unge. Strategidokumentet omtaler flere felt innenfor kultursektoren som spiller en rolle for unges leseferdigheter, men teksting nevnes ikke med et ord. Det til tross for at tv-tekstingen når flere unge enn nesten noen andre tekster, også grupper av unge som leser lite annet som er skrevet av språkarbeidere. God teksting skaper bedre leseferdigheter, som i sin tur kan skape større leseglede hos barn og unge. Så om regjeringen ønsker å drive aktiv språkpolitikk for å fremme leseferdigheter, bør den få øynene opp for teksten på norske skjermer også. Vi bidrar gjerne med vår kunnskap.
Det skal i 2025 deles ut 20 reisestipend fra Audiovisuelle oversetteres fond til oversettere som virker innen audiovisuelle medier. Hvert stipend er på kr. 20 000.
Alle som har hatt oversettelse innen audiovisuelle medier som virke de siste tre årene, kan søke. De som får tildelt stipend, skal innen ett år etter tildelingen bruke stipendet til en reise for å heve den faglige kompetansen.
Ved vurderingen av søknadene vil stipendkomiteen legge som grunn:
*Om søkeren er aktiv som audiovisuell oversetter med norsk eller samisk som kilde- eller målspråk det året han eller hun søker stipend, og har vært det i minst tre år.
*For å få tildelt stipend må søkeren årlig de siste tre årene ha tekstet minst 1000 minutter og/eller hatt en inntekt på minst 1 G av AV-oversettelser med norsk eller samisk som kilde- eller målspråk.
(Grunnbeløp 2024: kr. 124 028, 2023: kr. 118 620, 2022: kr. 111 477.)
Stipendene fordeles etter følgende kriterier:
1. Antall år siden søkeren sist mottok stipend.
2. Hvor stort volum søkeren har produsert i løpet av de siste tre årene.
3. Hvor lenge søkeren har virket som AV-oversetter.
4. Andre særskilte forhold.
Ved vurdering av ansiennitet i yrket teller ett av flere avbrekk med foreldrepenger eller sykepenger i inntil ett år som inntekt av AV-oversettelser.
Søkeren må dokumentere oversettervolumet han eller hun har produsert innen audiovisuelle medier med fakturaer eller byråers signerte bekreftelser. Tidligere godkjente privatkopieringskompensasjonssøknader kan også brukes som dokumentasjon, hvis søkeren gir tillatelse til innsyn.
Normalminutter regnes ut automatisk i skjemaet. Søkeren trenger ikke å regne ut selv. Fyll inn minuttene under riktig kategori.
Dubbemanusoversettelse (A): Oversetting av manus for dubbing av for eksempel tegnefilmer. (Tilsvarer 150 % i normalminutter. Antall minutter ganges med 1,5.)
Fulltekstet og kommentar (B): Fulltekstet betyr førsteoversetting, altså med tidskoding. Kommentar betyr oversetting av kommentarmanus for voiceover. (Tilsvarer 100 % i normalminutter. Antall minutter ganges med 1.)
Andreoversettelse og EMT (C): Oversetting uten tidskoding. Teksteren fyller inn tekstblokker i en ferdig tidskodet fil. Selv om man kan endre tidskoder, kommer oppdraget inn under denne kategorien. (Tilsvarer 68 % i normalminutter. Antall minutter ganges med 0,68.)
Maskinassistert oversettelse (E): Her har oversetteren fått en fil med tidskoder og norsk (maskinoversatt) tekst lagt inn.
(Tilsvarer 35 % i normalminutter. Antall minutter ganges med 0,35.)
Nyhetsvakt (F): Hver påbegynte vakttime tilsvarer 3 normalminutter. (Antall timer ganges med 3.)
Stipendene tildeles på NAViOs årsmøte våren 2025.
Søknader sendes enten elektronisk til stipend@navio.no eller med post til NAViO, Stortorget 10, 0155 Oslo innen 1. februar 2025.
Søknadsskjema finner du her.
