Oversikt over selskapsformer som kan være aktuelle for deg som audiovisuell oversetter

I praksis er det to selskapsformer som vil være av interesse dersom du ønsker å etablere deg med eget foretak i forbindelse med arbeid som audiovisuell oversetter: enkeltpersonforetak og aksjeselskap. Hva du skal velge, vil være avhengig av en rekke faktorer, blant annet risiko, skatte-, avgiftsforhold og ikke minst sosiale rettigheter. Dette kommer vi nærmere tilbake til nedenfor. I tillegg vil vi kort ta for oss frilansbegrepet, som kan beskrives som en mellomting mellom det å være lønnstaker og selvstendig næringsdrivende.

Enkeltpersonforetak
Dette er et selskap som er registrert i ditt navn, og hvor du som eier står personlig ansvarlig for selskapets gjeld og forpliktelser. Det er derfor ingen krav til å skyte inn kapital i et enkeltpersonforetak. Skattemessig liknes selskapet sammen med deg personlig, det vil si at overskuddet overføres til din personlige selvangivelse og kommer i tillegg til andre inntekter du måtte ha, for eksempel lønnsinntekter. Dette innebærer at hele overskuddet i selskapet blir beskattet som personinntekt med inntil ca. 50 prosent (selv om du ikke har tatt ut lønn). Et eventuelt underskudd vil komme til fradrag på selvangivelsen. Foretakets formue – positiv eller negativ – vil også bli overført til din selvangivelse og komme i tillegg til eller bli trukket fra din personlige formue.

Du kan fritt kombinere din virksomhet som selvstendig næringsdrivende med arbeid som vanlig lønnstaker. Dette er faktisk en fordel da du vil nyte godt av minstefradraget for lønnsmottakere på 63 800 kroner som ikke gjelder for næringsinntekt.

Det er frivillig om du vil registrere foretaket ditt. Vi vil likevel anbefale at du registrerer deg i Enhetsregisteret i Brønnøysund, blant annet fordi dine leverandører og oppdragsgivere ofte vil be om et organisasjonsnummer. Du behøver ikke å registrere deg i avgiftsmanntallet, da tjenester knyttet til audiovisuell oversettelse er unntatt for merverdiavgift. Husk at et enkeltpersonforetak alltid skal innholde eierens slektsnavn, også i de tilfellene hvor du har gitt firmaet et eget navn. Du kan på en enkel måte registrere deg i Enhetsregisteret ved å gå inn på nettet via www.altinn.no eller laste ned såkalt ”Samordnet registermelding” på www.brreg.no/blanketter som fylles ut og sendes til Enhetsregisteret. Det er gratis å registrere seg i Enhetsregisteret.

Som enkeltpersonforetak er du i utgangpunktet ikke regnskapspliktig. Du har likevel en plikt til å registrere og dokumentere inntektene og utgiftene dine, blant annet av hensyn til levering av næringsoppgave til myndighetene. Det finnes ingen krav om bruk av utenforstående til føring av regnskapet. Dersom du driver virksomhet av noe omfang, kan det likevel være fornuftig å sette bort arbeidet til en ekstern regnskapsfører, slik at du kan bruke tid og krefter på å konsentrere deg om dine egentlige oppgaver. Pass på å følge minimumskravene til behandling av regnskapsbilag (se nærmere om dette på: www.drivbedre.no). Det vil komme godt med den dagen du skulle få et bokettersyn. I Kredittilsynets register kan du se hvilke regnskapsførere som har autorisasjon (www.kredittilsynet.no).

Husk at du som eier av et enkeltpersonforetak er forskuddspliktig skatteyter, det vil si at du i løpet av året skal betale forskuddsskatt i fire terminer. Du må ta kontakt med likningskontoret for å få skrevet ut forskuddsskatt. Første gang skrives forskuddsskatten ut på basis av forventet inntekt, deretter på grunnlag av tidligere inntekt. For å være på den sikre siden kan det være fornuftig å sette av penger til forskuddsskatten på en egen konto i banken.

Merk deg at du som selvstendig næringsdrivende kun har krav på 65 % av netto næringsinntekt i sykepenger. Øvre grense for sykepengegrunnlaget er 6 G (ca. 400 000 kroner). For de første 16 dagene får du ingenting. Du kan imidlertid tegne en tilleggsforsikring i trygden slik at du oppnår 100 % dekning fra og med 17. dag. Se nærmere om dette på: www.nav.no.

NB! Fra 1. juli 2008 vil også selvstendig næringsdrivende få rett til foreldrepenger med full kompensasjon av inntektsgrunnlaget. Endringen omfatter foreldrepenger ved fødsel og adopsjon samt svangerskapspenger med 100 % dekning av inntektsgrunnlaget fra folketrygden opp til et tak på 6 G (ca. 400 000 kroner). Dette innebærer at selvstendig næringsdrivende får tilsvarende rettigheter som arbeidstakere.

Vær oppmerksom på at du som selvstendig næringsdrivende ikke har krav på ledighetstrygd eller ytelser fra lønnsgarantiordningen ved konkurs. Du har heller ingen krav på omsorgspenger ved barns sykdom. Tegning av yrkesskadeforsikring er frivillig. For selvstendig næringsdrivende gjelder egne regler for pensjonsordninger.

Konklusjon: Enkeltpersonforetak passer for virksomhet med én eier hvor det er liten risiko og et begrenset investeringsbehov. Videre er det lettere å omdanne et selskap fra et enkeltpersonforetak til et aksjeselskap enn vice versa dersom du senere skulle ønske å endre selskapsformen din.

Aksjeselskap
Et aksjeselskap er et foretak hvor du som eier ikke har noe personlig ansvar for selskapets gjeld og forpliktelser. Du kan i utgangspunktet ikke tape mer enn den kapitalen du har skutt inn i selskapet. For å beskytte kreditorene er det derfor strenge regler i aksjeloven for adgangen til å ta penger ut av selskapet (for eksempel utbytte).

Du har en del skattemessige fordeler i et aksjeselskap som du ikke har i et enkeltpersonforetak. Blant annet kan du selv bestemme hvor mye du vil ta ut i lønn. Resten av overskuddet blir kun belagt med 28 % skatt (i enkeltpersonforetak blir overskuddet beskattet med inntil 50 %, uansett om du tar ut lønn eller ikke).

Eierne må i dag skyte inn minimum 30 000 kroner i et aksjeselskap. Det er mulig å dekke opp kapitalen med gjenstander i stedet for penger. Revisor skal attestere for et eventuelt tinginnskudd. Vanligvis vil det bli krevet taksering av gjenstandene.

En og samme person kan eie samtlige aksjer i selskapet og være styreformann, daglig leder og eneste ansatte i selskapet. Når du er ansatt i ditt eget aksjeselskap, regnes du som en vanlig arbeidstaker med alle ordinære rettigheter i behold. Husk at skattetrekket skal oppbevares på en egen sperret konto i banken, og at arbeidsgiveravgift skal betales av all lønn, inkludert din egen.

Se nærmere om etablering og drift av et aksjeselskap på www.altinn.no.

Mange kvier seg for å opprette et aksjeselskap, blant annet på grunn av det høye kravet til kapitalinnskudd og kostnader knyttet til revisjon (minimum 15 000–25 000 kroner per år). En måte å unngå dette på og likevel beholde mange av fordelene ved et aksjeselskap, er å opprette et norskregistrert utenlandsk foretak (såkalt NUF). Her er det ingen minstekrav til aksjekapital eller krav til å ha revisor så lenge omsetningen er under 5 millioner kroner per år. Et NUF er likevel underlagt de samme skatte- og regnskapsregler som et vanlig norsk aksjeselskap. I tillegg må selskapet registreres i Foretaksregisteret i Brønnøysund og får norsk firmaattest med eget organisasjonsnummer på linje med alle andre norske aksjeselskaper. Som ansatt i ditt eget NUF har du også krav på de samme sosiale rettighetene som i et norsk aksjeselskap. Selskapet er vanligvis fritatt for skatt til utlandet så lenge selvangivelse sendes til skattemyndighetene i Norge. For nærmere opplysninger om NUF og hjelp til registrering med videre, se blant annet www.varjag.no eller www.firmahjelp.no.

Konklusjon: Et aksjeselskap passer der en eller flere personer ønsker å starte et selskap med begrenset personlig ansvar, og hvor det forventes større investeringer. Aksjonærene i et nystartet aksjeselskap må likevel ofte kausjonere for lån eller større kredittkjøp.

Til slutt vil vi knytte noen kommentarer til begrepet frilanser:

Frilanser er en person som mottar lønn for enkeltstående oppdrag uten å være fast eller midlertidig ansatt, ofte benevnt ”ikke-ansatt oppdragstaker på lønnsvilkår” eller ”lønnstaker utenfor tjenesteforhold”.  Når du arbeider som frilanser, er oppdragsgiveren forpliktet til å trekke skatt og betale arbeidsgiveravgift (som selvstendig næringsdrivende må du selv må sørge for dette). Vær oppmerksom på at du som frilanser har færre rettigheter enn som vanlig ansatt. Du har blant annet ikke krav på feriepenger og mottar ikke sykepenger før etter 16. dager. Du er heller ikke beskyttet av arbeidsmiljøloven og har ikke krav på yrkesskadetrygd eller tjenestepensjon. Du kan imidlertid tegne en tilleggsforsikring i Arbeids- og velferdsetaten som dekker noen av disse ordningene.

Dersom du føler deg usikker på hvordan du skal gå frem ved etablering av egen virksomhet, kan det være fornuftig å gå gjennom et etablererkurs. Av aktuelle tilbud kan vi nevne Oslo kommunes etablererkurs i regi av Næringsetaten som arrangeres ukentlig på onsdager kl. 12.00–15.00 i Tollbugata 27. Kurset er gratis! For nærmere opplysninger om kurset og påmelding, se: www.naringsetaten.no.

Vi tar forbehold om riktigheten av ovennevnte opplysninger.