Tekstingen på norske skjermer er faktisk jevnt over god. Men iblant er den ikke bra nok. Artige tekstertabber dukker opp iblant, og mange av dem er seiglivede. Tekstere gjør som alle andre feil iblant. Men det som egentlig er dårlig teksting, er ikke at det dukker opp et lettsverd her og der.
TV-teksting er universell utforming, språkrøkt og kulturformidling. Å se på tekstet TV er å bli eksponert for skriftlig norsk. TV-teksting skal gjøre innholdet tilgjengelig for seeren, og TV-teksting skal bidra til å gi deg en god seeropplevelse. Alle er nok enige om at seeropplevelsen skal være god.
Men så enkelt er det ikke når tekstingen skal settes inn i budsjettet. Selv for kostbare og profilerte produksjoner forblir TV-teksting en marginal utgiftspost som helst skal gjøres så liten som mulig. Strømmetjenestene og TV-kanalene byr på dialog skrevet med stor eleganse og kirurgisk presisjon. Men det svikter i siste ledd. Tekstebyråene lover dem topp kvalitet, lav pris og kort leveringstid. Alle vet at man ikke kan få alle tre. Glemmer man det første, kan maskinoversettelse tilby de to siste.
Selv den mest teknologioptimistiske vil måtte erkjenne at en maskin ikke kan settes til å oversette standup og Shakespeare uten grundig tilsyn. Dagens maskinoversettelse er ikke god nok, og så lenge det er slik, skal ikke seerne måtte ta til takke med et undermåls produkt.
Et godt TV-program kan lide stort av skjemmende teksting. Og selv om svak teksting kan være irriterende for den jevne seer, går det aller mest ut over de som har mest behov for tekstingen. Har du nedsatt hørsel eller et annet morsmål enn norsk, blir teksten helt avgjørende for seeropplevelsen.
Som seer skal du rekke å lese teksten på skjermen samtidig som du klarer å følge med på det som skjer i bildet. Hadde vi tekstet alt som sies, ville teksten ha dekket for mye av skjermen, og du ville ikke ha rukket å lese all teksten i løpet av de sekundene du har til rådighet. Vi tekster en fortettet versjon av det som sies. Målet er at du både skal få lest meningen i det som sies og rekke å se på handlingen i bildet. Da er lesehastigheten på TV-teksten god.
Lesehastighet, tekstflyt og ordvalg må tilpasses nøye for å gi en god seeropplevelse. Det er dette TV-tekstere jobber med, og det er en komplisert og til dels tidkrevende øvelse. Men stadig oftere blir TV-tekstere satt til å rydde opp i maskinoversettelser – for et redusert honorar.
Lavere inntjening oversettes lett til høyere arbeidstempo. Og når tempoet øker, øker dessverre sjansen for at høy lesehastighet, oversettelsesfeil, tastefeil og rent ut dårlig norsk går gjennom kontrollfilteret.
Men hvorfor skal du gidde å bry deg?
Fordi det hovedsakelig er deg det går ut over.
Hva skjer når maskinen går statistisk til verks og oversetter nøye konstruerte spissfindigheter til et platt og generisk norsk uten tanke på stilnivå og kontekst? Jo, da blir du snytt for det gode språket. Da blir du snytt for den gode seeropplevelsen.
Og hva skjer når teksten følger en standardmal som ikke er tilpasset norsk språk og dermed raser forbi på skjermen? Da sitter du der og føler deg dum fordi du – heller enn å se på bildet – brukte all tiden på å prøve å lese de to linjene nederst på skjermen. Og likevel rakk du ikke å lese og forstå alt! Men det er ikke du som er dum. Du skal se en TV-serie, ikke lese den. God lesehastighet betyr god seeropplevelse.
Og du skal bry deg fordi det er mange som er helt avhengige av teksting – og enda flere som trenger teksten som en støtte. Selv om mange forstår engelsk godt, har også seere som ser TV på sitt eget morsmål mer behov for teksting enn man kanskje tror.
Du skal ikke godta at du får et for dårlig produkt. Går teksten for fort? Er teksten uleselig eller rett og slett ubegripelig? Da har du fått en vare som ikke holder mål. Det bør du si ifra om. Til slutt vil kanskje strømmetjenestene og TV-kanalene innse at TV-teksting ikke bare kan være en salderingspost. Det vil alle være tjent med.
Morten Gottschalk
Styreleder i NAViO
